my favourite HP book
5 stars
I absolutely love this book, especially if you do not know the plot, it just has a nice plot twist at the end and a lovely story.
Hardcover, 435 pages
English language
Published Oct. 29, 1999 by Arthur A. Levine Books.
For twelve long years, the dread fortress of Azkaban held an infamous prisoner named Sirius Black. Convicted of killing thirteen people with a single curse, he was said to be the heir apparent to the Dark Lord, Voldemort, and might even have assisted in the deaths of James and Lily Potter—Harry Potter’s parents.
Now Black has escaped, leaving only two clues as to where he might be headed: Harry Potter's defeat of You-Know-Who was Black's downfall as well. And the Azkaban guards heard him muttering in his sleep, "He’s at Hogwarts... he’s at Hogwarts."
Of course, Harry already had plenty to worry about. After inflating his nasty aunt and running away on the magical Knight Bus, he finds he’s being pursued by death omens at every turn. He receives two wonderful gifts: a top-of-the-line Firebolt broomstick, and the Marauder’s Map, a magical diagram of Hogwarts made by the mysterious “Moony, …
For twelve long years, the dread fortress of Azkaban held an infamous prisoner named Sirius Black. Convicted of killing thirteen people with a single curse, he was said to be the heir apparent to the Dark Lord, Voldemort, and might even have assisted in the deaths of James and Lily Potter—Harry Potter’s parents.
Now Black has escaped, leaving only two clues as to where he might be headed: Harry Potter's defeat of You-Know-Who was Black's downfall as well. And the Azkaban guards heard him muttering in his sleep, "He’s at Hogwarts... he’s at Hogwarts."
Of course, Harry already had plenty to worry about. After inflating his nasty aunt and running away on the magical Knight Bus, he finds he’s being pursued by death omens at every turn. He receives two wonderful gifts: a top-of-the-line Firebolt broomstick, and the Marauder’s Map, a magical diagram of Hogwarts made by the mysterious “Moony, Wormtail, Padfoot, and Prongs.” Hermione disappears frequently, burdened down by a seemingly impossible course schedule. And the soulless Dementors have come to guard Hogwarts—supposedly to protect Harry from Sirius Black, but they terrify Harry more than the fugitive ever could.
To strengthen himself against them, Harry reaches out to Remus Lupin, the Defense Against the Dark Arts teacher who was once a friend of his father’s. Lupin teaches Harry about the Patronus Charm, a defensive measure well above the level of magic generally mastered by wizards Harry’s age. But even with his broom, his map, his magic, and his loyal friends, Harry isn't safe.
Because on top of everything else, there’s a traitor hidden at Hogwarts…
Source: harrypotter.scholastic.com/prisoner_of_azkaban/
I absolutely love this book, especially if you do not know the plot, it just has a nice plot twist at the end and a lovely story.
Det blir visst ei Potter-bok i året på meg. Jeg setter nok fremdeles mer pris på verden Rowling har skapt enn jeg gjør selve historiene. Denne boka legger opp til at våre helter skal avdekke skurken og hans plott gjennom bruk av magiske kart, gamle fotoalbum og smarte resonnement - men det er jo ikke det de gjør. Heltene snubler seg gjennom nok et skoleår, samtidig som det foregår litt av hvert rundt dem som de egentlig ikke gjør særlig for å finne ut av. Likevel har de etterhvert tilfeldigvis overhørt en del, slik at det er bare de siste puslespillbrikkene de må bli fortalt om til slutt. Jaja. Siden verden er så spennende, fungerer det likevel. Jeg liker også godt de nye tilskuddene til karaktergalleriet, og jeg sluker jo tidsreiseplott.
Nok en gang var lesinga fornøyelig akkompagnert av podkasten Pottergenerasjonen. Det hjelper godt for å få sammenheng både frem …
Det blir visst ei Potter-bok i året på meg. Jeg setter nok fremdeles mer pris på verden Rowling har skapt enn jeg gjør selve historiene. Denne boka legger opp til at våre helter skal avdekke skurken og hans plott gjennom bruk av magiske kart, gamle fotoalbum og smarte resonnement - men det er jo ikke det de gjør. Heltene snubler seg gjennom nok et skoleår, samtidig som det foregår litt av hvert rundt dem som de egentlig ikke gjør særlig for å finne ut av. Likevel har de etterhvert tilfeldigvis overhørt en del, slik at det er bare de siste puslespillbrikkene de må bli fortalt om til slutt. Jaja. Siden verden er så spennende, fungerer det likevel. Jeg liker også godt de nye tilskuddene til karaktergalleriet, og jeg sluker jo tidsreiseplott.
Nok en gang var lesinga fornøyelig akkompagnert av podkasten Pottergenerasjonen. Det hjelper godt for å få sammenheng både frem og tilbake i bokserien, og for å nøste opp i deler av boka som er litt uklare. Det å høre dem diskutere deler av boka, gjør også at jeg tar stilling til ting jeg neppe hadde via en tanke om ikke.
Il signor Potter sviene un po' troppe volte
Adoro Jordan, il cronista del Quidditch, mi fa morire. Mi stanno piacendo molti personaggi, ma provo indifferenza per Harry.
Tra le altre cose, qui farò la scoperta dell'acqua calda, la Rowling è parecchio grassofobica, tra le altre fobie che ha. Le persone grasse sono cattivissime o sono stupidissime. Avrà un qualche trauma o semplicemente è una fanatica della linea.